Etter en kraftig strekning på 10 timer var det en lykkelig gjeng som gjorde strandhugg ved Brattvåg i Haram kommune. Et trivelig sted som vi aldri hadde besøkt før. For en mottagelseskomité! Og med fasilitetene absolutt i beste orden – er det bare å anbefale kulturhus som Ingebrigt Davik-Huset.
CSSE hilser til Steffen Blindheim som driver stedet.
Det er alltid spesielt å møte et nytt publikum. I storsalen satt de - rundt bord med levende lys - og ventet på ensemblet. Spenningen var stor i kulissene. Og det var spenning i å holde konsert - hele veien ut til ekstranumrene og god applaus fra fornøyde tilskuere som var over 100 i tallet.
Etter konserten ble CSSE bedt på bowling – en meget hyggelig invitasjon som vi takket ja til.
Det ble prøvd alle mulige og umulige teknikker som pilkast, kulestøt og diskos - kjeglene skulle ned! Og det må sies at Eirik Are vant overlegent bl.a. med tre strike på rad – og med lykkelig berusede kulekastere som motstandere holdt stillingen seg slik hele veien. Takk for møtet og kampen !
Christianssand String Swing Ensemblet mistet sin syvende ferge og kom derfor noe senere til Molde en først antatt. Likevel ble det tid til nødvendige innkjøp, legetimer, familiebesøk og visitt i det lokale musikkutsalget. Marius er akkurat ferdig med « Jeg spiller trombone 3» . Mens Per Einar enda har litt igjen av «spennende gitar harmonier».
Klokken 21 entret guttene scenen i Storyville Jazzclubs nye lokaler på Alexandra Hotel. 
Det vil være riktig å trekke frem Eirik Are på denne konserten. Han er inne i en meget spennende kunstnerisk periode for tiden og er i full gang med forskning rundt bassens rolle i ensemblet. Vi følger spent med og gleder oss til fortsettelsen.
Etter konserten var det tid for den gode samtalen og ros og hyllest til de som hadde fortjent det.
Vi ble enige om å spille Padam i en friskere Allegro-takt og det virker som alle var fornøyd med det. På denne tiden av døgnet pleier ensemblets medlemmer å kle seg mer uformelt. Dette er av rent praktiske hensyn.
Vi takker Storyville Jazzclub og sjefen Trond Aunan for denne gang og ser frem til neste gang vi pakker opp 2 gitarer, kontrabass, trombone, klarinett og en sanger i rosenes by.
Etter nattens utskeielser på rom 245 gjør ensemblet selvbot for å se den nye dag friskt i øynene. Alt av hotellets fasiliteter måtte tas i bruk. Det forfriskende spaet i romersk-katolsk bad, et fikenblad, estragon og andre eteriske oljer. Deretter inn i finsk badstu med bjørk og ris, forruten nye runder med nåler og sjokkterapi. Det er viktig for oss musikere å tenke på helsen i sin helhet når vi som idrettsutøvere flest drar på cup eller turné.
Så er det bare å hive seg avgårde for igjen å stå på kaia for å se ferja seile fra oss - for vi skal jo videre - til Ålesund - en av perlene langs kysten.
Og det er selvfølgelig litt spesielt å komme hit nå, med tanke på ulykken byen ble utsatt for. Vi håper at ensemblet kan spre varme i en vanskelig tid, for vi har stor sympati med et hyggelig folk her.
Til konserten kom det veldig mye folk, og det var nettopp varmen – slik vi opplevde det – som fylte konsertlokalet denne kvelden.
Vi takker et rekordstort Ålesundspublikum for en minnerik opplevelse. Vi takker også Jazzsirkelen for god mottagelse og ser frem til nok et gjensyn!
Hotellivet er ofte bekymringsløst og lett. Det er vel slik det bør være også. For ensemblet som reiser mye rundt, ofte i lange strekk, er det viktig å ha sitt eget lille krypinn, der man kan hvile eller bare falle i staver. Et sårt tiltrengt pusterom for privatlivet.
Det var i denne meditasjonslignende tilstanden at vår gitarist i en Bb9-11 klang-metamorfose gikk langt inn i seg selv.
I denne deilige og fredelige hotellverdenen bestemte han seg så for at han var klar til å møte verden igjen. På utsiden av Per Einars lille krypinn hadde vår bassist tålmodig ventet i timesvis. Han ventet på sitt offer. Han hiver seg over Per Einar i et vilt brøl og Per Einar går inn i sjokktilstanden – langt borte fra den trygge meditasjonstilstanden han nettopp hadde vært i. Han svarer instinktivt med å brøle tilbake av full hals - i ren skrekk – for så å falle momentant i bakken hvor han blir liggende i ett helt minutt – helt urørlig.
Dette var en stormfull aften, etter solnedgang selvfølgelig.
I en kort kommentar fra «klinikk for skremte musikere i Sunnmøre» sier Per Einar ; «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli redd for å gå ut av mitt eget hotellrom..men det er jeg nå.»
Ensemblet har stor tro på de nyeste hotell og -reiselivstjenestene som nå viser større hensyn til dem som har hotellskrekk. Lykkelig er vel da Per Einar for at neste overnatting blir i campinghytte!
Ensemblet reiser uansett videre for nye reisemål – og nye konserter. I dag skal CSSE gjøre comeback i Nordfjordeid. Vallhall er dekket til fest og Tor er klar til å swinge sin hammer.
Men først er det duket for et hyggelig gjensyn med «Eid Sykehjem» hvor vi også spilte i fjor. De smiler og klapper til melodier de nok kjenner igjen.
I Valhall senere på kvelden er det godt oppmøte i den gamle salen og forventningene til storspill er store. Ensemblet er som tidligere nevnt inne i en spennende musikalsk utvikling. Mer samspilte, mer dynamiske, mer driv – det er bare sånn det er!
Responsen fra publikum er ekstatisk - en lykkelig følelse når man entrer scenen for å si takk ennå en gang – for å spille en siste sang...
Ensemblet takker Vidar og Reidun Rasmussen, med venner – for stor dugnadsinnsats til beste for CSSE. Samtidig huskes også Helge Rønnekleiv som stilte topp utstyr til disposisjon.
Vi gleder oss til gjensyn med Nordfjordeid!
