Opp for å pusse tennene med barberhøvelen. Ja, slik går det når vekkerklokka kimer hemningsløst til en ny dag kl 05.30 om morgenen – klar for avreise til Bjugn i Sør-Trøndelag! Vel, det var er et langt strekk som bobilen og ensemblet skulle legge bak seg. Spennende mål var i sikte - for første gang til Bjugn!
Et nyåpnet flott kulturhus har de fått, og alt av topp utstyr.
Det ble heidundrende trøkk fra scenen. CSSE gav alt for et ellevilt publikum – som alle 7 gav max! og selvsagt ble det ekstranumre.
Det skal sies at det var en lokalrevy med doble forestillinger samtidig med vår konsert, og det man bør vel ha forståelse for at mange da velger å prioritere lokale krefter.
Vi får ta dette som en foreløpig teaser eller lydsjekk – så kommer vi kraftfulle og enormt mange tilbake!
CSSE hedrer samtidig Ådne Røkkum ved Bjugn Kulturhus for vågal jazzsatsning i kommunen– fortsett å ha isen trygt i magen.
Inderøy er en kommune i Nord-Trøndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden.
En person fra Inderøy kalles en inderøyning.
Kommunevåpenet består av fire gyldne flyndrer på rød bunn og er tegnet av Nils Aas.
Etter kommunesammenslåingen mellom Røra, Sandvollan og Inderøy kommune i 1962 har man i dag et kommunestyre med 27 medlemmer. Kommunestyret ledes av ordføreren, og er ellers delt i tre komitéer:
Komité Organisasjon og formannskap
Komité Folk
Komité Natur
Hovednæringsveien på inderøy har tradisjonelt vært, og er fortsatt landbruk. 16% av arbeidskraften er sysselsatt i primærnæringene. Som en følge av dette er det flere viktige næringsmiddelindustrier på Inderøy, blant annet Sundnes brenneri, Røra Fabrikker og Inderøy Slakteri. I tillegg finner man en rekke mindre gårdsutsalg.
Et skranglete orkester er på vei til Brønnøysund for tredje gang, og vi teller fortsatt. Men det skulle gå mange mil enda før et av Norges mest populære liveband kunne ta imot folkemassene som var stilt opp langs kjøreruta.
I nattens mulm og mørke, mens det norske folk har sin skjønnhetssøvn, bevegde CSSE seg lydløst nordover - på et stykke E6 som i standard minner om oppkjørselen til hytta på Haukeligrend. Håreisende ille for folk som ikke går til fots.
Da vi omsider kom frem til Brønnøysund var det frisk frokost på hotellet, et hotell som vi forøvrig gav gode terningkast i fjorårets turnebok (se arkivet, Turnédagbok 2007). Stuepikene ved Thon Hotell samlet sammen teamet fra «Ekstrem Rengjøring» og satte i gang med å klargjøre rommene for en uvanlig tidlig innsjekking. Ensemblet takker for innsatsen og en særdeles tiltrengt hvile av øyelokkene.
Da så ensemblet kom til seg selv igjen slo overskriftene imot oss fra massemediene i Brønnøysund:
«Lagde sang om Mosjøen» stod det, med den feteste trykksverte. Og det var Brynjar Rasmussen som var på tiltalebenken. Han er nemlig opphavsmann, og har det fulle ansvar for oppstyret.
Det hadde seg nemlig slik at ensemblet også i fjor var på Norgesturné. Etter en herlig konsert i Brønnøysund var neste stopp Hemnesberget i Mosjøen. Og det var nettopp i Mosjøen at det skjedde. Brynjar Rasmussen har hovedrollen. Han var i usedvanlig godt slag etter en kraftutblåsning av en konsert på Hemnesberget, og bare timer senere på et hotellrom i mørket - etter leggetid og rosignalet hadde gått - satt han på sengekanten og komponerte: «Mosjøen 210»
Vi skjønner at dette kan vekke reaksjoner i media, og Brynjar selv sier i en kommentar; «ingen kommentar». Marius, CSSE-trombonist sier derimot at han er godt igang med å lage en 5-timers opera om og for Brønnøysund, med henholdsvis to mannlige og et kvinnelig enkeltmannsforetak i hovedrollene. Selvfølgelig lovlig registrert i Brønnøysundregisteret. Dette burde passe meget bra i forhold til planene om nytt konserthus i byen.
Så herlig det er å komme tilbake til denne perlen ved Ranafjorden! Dette er det mest gjestmilde sted å komme til - på hele turnéen! Det er en menneskevarme som settes umåtelig pris på. I det vi ankom Hemnesberget stod den gode kommunelege og jazzleder Trond Rysaa klar med mat til gutan, og vi nøt et deilig måltid finnbiff i felleskap. Så ble nye og gamle historier lagt på bordet til kaffen.
Etterhvert var det kommet til ensemblets årlige helsesjekk av vår favorittlege. Det er klart at det blir litt av hvert av små skavanker på en lang turné, slik som CSSE-kontrabassist Eirik Are med et par såre og blemmede fingre - forsøkt helbredet med kirurgisk lim, salver og flytende plaster. Til slutt gikk den lokale legen inn for å anbefale et tynt lag med superlim som ikke fåes på resept – men ESSO-stasjonen på Hemnesberget har det meste. Ville det virke?
De andre medlemmene er det som vanlig intet håp for; de er uhelbredelige i seg selv nok! Litt influensa har det blitt - men det må bare svettes og spilles ut.
Konserten fant sted i Jazzmørnæ, et trivelig lokale som Hemnes Jazzforum leier av en trevarefabrikk der. Det er jazzklubbens fantastiske styre som gjør alt fra bunnen av; alt fra å vaske gulv, henge opp plakater, rigge bord og stoler, kjøpe inn gledesvann for deretter igjen å selge det for en grei pris til klubbens beste.
Folk kom til konsert i godt antall og i godt humør! Forholdene lå vel tilrette – for klubben hadde også fått seg et helt nytt PA-anlegg (gjennom diverse støtteordninger).
Full fres da scenen ble erklært for åpnet! Og med et publikum som vet å gi tilbakemeldinger – både under konsert og etter at lyskasterne var slått av – ja, da blir det stor stemning, bursdagsanger og ekstranumre.
Meget bra lyd ble det også ved at vår fantastiske lymann Daniel Glaister skrudde og hørte - både høyt og lavt.
Ensemblet takker for den hverdagslige atmosfæren som er lokal, ekte og indremedisinsk!
Vi gleder oss til å komme tilbake – legg merke til Hemnes Jazzforum folkens – for superlimet virker!!!
Beklager kjære lesere – dere lurer sikkert på om vi har sovnet bak rattet – etter et par dagers fravær. Men det har vi ei! Vi er våkne og følger hver en swing. Her er full trøkk og mange konserter å gjøre fremdeles.
Til Meløy er det veldig stas å komme tilbake til. Ensemblet har hatt stor suksess her tidligere.
Ekstra spesielt er det for «kystens Oter» å se slikt fagert landskap igjen. Det skal nok bli travelt - for her er det mye fisk! Dette er nok intern mat for Meløyværinger flest som lytter til radio – helst Nærkanalen - og har telefonen på.
Takket være Werner Solbakken ble det fest og moro med Christianssand String Swing Ensemble i hans storstue Trubaduren. Han ordnet opp i beste stil (på kort varsel), og ensemblet er strålende fornøyd med hvordan han taklet dette. Ta godt vare på denne kjernekaren, han skaffer nok mange gode stunder fremover også!
I tillegg må vi få lov å trekke frem Hanne Barvik, ei arbeidsom solstråle som vel kanskje har mye av æren for at vi er blitt presentert for Meløy i det hele tatt. Et herlig gjensyn!
Under konserten var det vanvittig mye trøkk fra publikum. Så ensemblet svarte med enda mer trøkk uti de små nattetimer. Etterpå var det trivelig prat med gamle kjente; om musikk, røyk og laks.
Vi setter veldig stor pris på dere! Ses igjen snart.
Glemte den bærbare dataskrivemaskinen på Meløy, og satte dermed hele turnédagboka i livsfare. Noen minutter så jeg hele turnéen passere i revy - faktisk meget ubehagelig! Fikk også noen stikkende små krampetrekninger i tastaturmusklene. Men etter at maskinen gledelig kom tilbake med ferje fra Meløy til Bodø var det kun timevis med tørrtrening som skulle til.
I Bodø skulle det være konsert i Mediagården som er det gamle NRK-huset.
Endelig skulle det lyse «on air» for jazzen i Store-studio og med det er en ny epoke igang for Ad-lib jazzklubb i Bodø. Ihverfall må det sies at jobben som ble gjort i forhold til mottagelse av CSSE var veldig ryddig og sjarmerende. Meget god service.
Så var det selve konserten da. Tenk, til konserten ble det meldt om groupies som kom med charterfly! Det vakte stor oppsikt i sentrum da disse vakre damene gjorde entre. I tillegg var det også en livlig tilreisende jazza nerd på fremste rad. Det var nærmest som et oppvarmingsband i seg selv.
I Store-studio ble det blåst liv i gamle mikrofoner – publikum var som ensemblet i godt slag, dog med et noe forsiktig førstesett. Publikumsbesøket var etter forholdene bra. 40-50 personer er bra, tatt i betrakning av at jazzklubben nettopp hadde byttet spillsted. Lykke til videre, og på gjensyn!
