For et fantastisk vakkert og tøft sted! Regn med å få inn et par asylsøknader – for her kunne man mer enn gjerne bo! Ytterst i det store havgapet, det mektige og voldsomme – men også det idylliske . Det snør store flak. Det blåser kraftig. Så er det nesten stille, solen er over Andenes fyr. Inn over moloen som beskytter de gode sjarkene åpner det seg et majestetisk syn, idet en svær havørn glider inn og forbi. Samtidig leker en oter seg innest i havnen.
På Hisnakul, ved Andenes Fyr står en herlig mottagelse klar. Siri, som er daglig leder ved kulturhuset er et utrolig glødende menneske. At hun og fyret har en nærhet til hverandre er forståelig.
Hun har stelt i stand et helt ufattelig bra måltid – som virkelig er en høydare!
Ovnsbakt kveite nyfisket av fiskeren Per, rett utafor fyret – det deiligste vi har kjent i ganen på lenge. Det er også en del av atmsosfæren – det hverdagslige og avslappende – den fantastiske ro som er en del av måltidet. Det får man ikke på restaurant. Det kan ikke kjøpes.
Konsertlokalet er helt spesielt. Et nedlagt fiksebruk med historie i bjelkene - og lukt av hav. Et amfi i tre, med galleri på sidene og med sceneteppe. Proft utstyr, og alt lå veldig bra tilrette.
Men ville det komme folk?
For et publikum! Det ble full sal på Hisnakul – altså 90 varme sjeler - med en stemning som var rørende og enorm. Ensemblets første møte med Andøya har vært overveldende! Et minne som vil bli bevart dypt i hjertet av bandet. Hele rammen av mottagelsen, lyden og lyset på scnenen - den magiske stemningen naturen gav, stedets sjel - og publikums åpenhet og generøsitet – som en drøm for oss.
Vi takker samtlige som bidrog og håper vi får komme tilbake.
Få alle opp av vannet – sharks patrol these waters!
Ja, blant all lofottorsk som hang i tusenvis på gjelleriene, var det altså en fremmed fisk i fatet. En enslig hai var blitt forført av Golfstrømmen og havnet i Lofoten. Og det er ikke bare menneskene som lokkes hit. Her er også hval på menyen. Spermahval.
CSSE prøvesmakte, og håper den ikke er utryddningstruet. I så fall bør det ikke gjentas, selv om det er lovlig. Lignet forresten på lever i smak.
Lofoten er så vakkert. Det er fantastisk at det finnes et sted som dette. Nærmest paradisisk! Flere av ensemblets medlemmer kunne nok ha kalt dette for «hjem kjære hjem». Må tilbake. Er hekta som lofot-junkie.
«Kræmmervika Havets Helter» heter rorbua der konserten ble holdt.
Det var fullt hus. Nærmere 80 personer samlet i intimt gammelt treverk og olja beis. Anlegget gav full trøkk, men det var allikevel dempet. Meget bra lytting.
Stemningen steg og steg utover i konserten og nådde sitt klimaks da ensemblet skulle takke for seg.
Så ble det ekstranumre – da ble skalaen på tilbakemeldinger virkelig blåst til himmels!
Det var rett og slett et fantastisk publikum.
Noen hadde hørt oss for tredje gang. «Dere var enda bedre i år», kommenterte en av publikummerne. Og det håper vi virkelig at stemmer.
Uansett – vi bare må spille! Men det er rart med det – for publikum blir visst også bedre?
Håper virkelig vi får komme tilbake snart – kanskje med en overraskelse på lur?
CSSE hilser masse til Fot-klubb, takker for invitasjonen og ønsker lykke til videre.
Samtidig håper vi det blir masse fisk for Lofotkoret i år – skal visst være bra for stemmen.
På gjensyn!
Brynjar forsover seg aldri. Det skjer bare ikke. Ikke om det smalt!
Klokka 05.30 er han i gang med en oppvarmet bobil, og klar for å ta fatt på Challenger-cruiset fra Leknes til Nordreisa. Ensemblet er i trygge hender, og det er absolutt behagelig å sitte på med Brynjar som sjåfør. Vakkert landskap, kaffe på bensinstasjoner, røykepauser, fjøs og toalettbesøk. Slik går timene og vi er endelig fremme hos han Edward i Nordreisa på ettermiddagen. Det er gledelig å komme tilbake til primus motor i Reisa Jazzklubb – virkelig et lykkelig gjensyn!
Bandet innlosjerer seg på Reisafjord Hotell, som på sist turné. Det var her CSSE-vokalisten Miguel fikk byttet rom fordi det var for mye støy på det han hadde fått tildelt. Pinlig da det så ble oppdaget at det var den elektriske barberhøvelen som hadde slått seg vrang i ryggsekken hans!
Men igjen – i år som i fjor - meget bra service her!
Neste stopp Bios café: mat og konsert.
I lokalavisa «Fremtid i Nord» står det å lese i et sitat fra Miguel; «Mat basert på lokale råvarer er helt etter mitt hjerte, sunn og god.» Det er en driftstanke som burde spres til flere.
Reinsdyrbiff med håndplukkede tyttebær og økologiske poteter var blant det som stod på bordet. Og mye annet godt! En perfekt oppladning til konserten som skulle komme.
Det var mye folk på konserten, omtrent 75 i tallet, og ensemblet var i toppslag. På lydsiden hadde Daniel Glaister også lagt det til rette for musikalitet – noe det i høyeste grad ble levert fra scenen. Det var så utrolig god stemning – nesten til å spise opp. Og det vokste stødig til et klimaks da ensemblet ble takket av Edward. Han forærte hver og en av oss en flaske hjemlengsel, til utvortes bruk kun – et luktesalt av tjære. Noe som undertegnede sniffer i dette øyeblikk. Ser alt mye klarere nå.. Nordreisa, vi kommer tilbake!!!
Og takk for en herlig stund.
Så værmeldingen:
Lettskya fjording med lunefulle kast på vidda. Grisgrendt i langfjella. Ja, man vet rett og slett aldri hva slags vær man får. Da ensemblet pakket Challenger for langtur fra Nordreisa til Kautokeino kjørte vi oppover langs kysten mot Alta. Men den veien skulle vi fort få bite i oss. Første fjellovergang var stengt pga uvær, et vær man ikke bør gå inn på her. Men la oss si det slik; brøytesjåføren så ikke en sjit!
Vi snudde og returnerte sørover igjen – for deretter å ta turen øst mot Finland. Og det skulle vise seg å være et lykkelig valg – for her var det rene påskeværet! 7 timer i Challenger og hundretusenvis av reinsdyr senere – kunne vi over de enorme viddene skimte oasen – Alfreds Kro i Kautokeino.
Det er så utrolig hyggelig å være her for tredje gang hos han Alfred – han er den snilleste bamsen i verden. Vi er veldig takknemlige for gjestmildheten! Og ikke minst den herlige samiske nasjonalretten Bidos!
Det er fortsatt ikke så mye krokus å se i Kautokeino. Snøen knirker ennå når du går på den – men de lyse dagene er endelig på vei, og ting rører seg. Og mange av våre venner samler seg til konsert. Våre kjære støttespillere fra sølvsmeden Juhls er entusiastiske på plass. Gledelig at også den samiske radioen GLR er solid representert. Noen kom langveis fra – noen lot katta hygge seg i badstua – og andre ordnet med barnepass. Vi reiser oss i honnør for alle sammen!
Konserten var et festbord dekket med strenger, blås og sang, og ca 50 tilskuere.
Ensemblet gav alt. Publikum strålte, klappet og lo. Og det gjorde vi også. Spesielt morsomt med han som gikk seg vill oppå scenen...
Vi takker ellers Roger Ludvigsen for den minnerike impulsive joiken i innledningen av balladen «La Chanson des vieux Amants» til Jacques Brel - det var ufattelig hvordan det hele smeltet sammen i tid og sted. Det har vært en herlig opplevelse i Kautokeino – og ensemblet gleder seg til neste gang – kanskje også med litt mer tid for scooter og annen moro? Lev godt – på gjensyn, kjære venner.
Det er høy puls. Samtlige biter negler. Spørsmålet nå er om det er mulig hvis været tillater det – å komme seg til Kjøllefjord? Reisens slutt – turnéens ende!
Det er nummer 175 som har svaret vi trenger – Vegvesenets informasjonssentral. Og svaret det er; kolonnekjøring fra Ifjord til Hopseidet. Hurra!! CSSE slår stift, hverandre og på ring – vi skal til våre venner i Kjøllefjord. Neste spørsmål er så om vi kommer oss ut av Kjøllefjord igjen – men det venter vi med til en annen gang. For nå blir det fest!
En lang tur med snø, isdekke og beitende reinsdyr står på kjøreplanen. Vi kjører fra Kautokeino kl 09.00 om morgenen, forbi Karasjok og Lakselv – før vi akkurat på minuttet når frem til kolonnekjøringen hvor brøytebilen står klar på Ifjord kl 16.00 – ennå er det 8 mil igjen. Men nå er vi trygt på vei, og det er en lykkelig følelse – for man er heldig dersom man kommer seg til Kjøllefjord i vinterhalvåret. Det er et sted for barske folk – furet, nei – men værbitt ja!
Det er et spesielt sted å komme til og vel verdt å vente på. Tenk deg bare ørkendyner, lys og skygge, horisontens linjer og himmelens. I stedet for sanddyner er det her store dyner av snø. Rene, lange og mektige linjer som øynene liker å hvile blikket på. Og deretter er det åpent ut til evighetens hav. Vakkert. Stort – og nesten utenomjordisk.
Som ifjor da vi ankom Kjøllefjord, kunne vi glede oss til å nyte fisk fra lokale fiskere – denne gangen Boknafisk. For den som ikke er kjent med begrepene, så betyr det Torsk, tørket i 3 uker. Sterk og god smak, fast i fisken. Det var daglig leder ved Nordkyn Hotel, Maria, som tok oss imot og stelte i stand dette reale herremåltidet. Meget, meget godt! CSSE er takknemlige.
En alltid smilende og hjelpsom Johnny stod klar til å bistå med lydutstyr, og etter en kjapp lydprøve og litt skifte av antrekk var det klart for fest. For ensemblet er det en festdag – vi er i eksotiske Kjøllefjord for å avslutte en meget lang og suksessrik turné. Publikum er i storslag og har gledet seg. En av dem sa det slik; « det er tre julaftener her i Kjøllefjord – julaften, Krisfestivalen og konserten med CSSE her i kveld!».
Ensemblet var overtente og innstilt på å rase fra seg og tømme ut alt av energi som var mulig å oppdrive. Rytmeseksjonen la an et vanvittig driv i et forrykende tempo. For en kraft og for en presisjon – om en selv må si det! Solistene krydret med enda villere fraseringer. Eleganse og kraft!
Og gir man alt på scenen i Kjøllefjord – så gir et fulltallig publikum deg stadionbrølet og stående ovasjoner!!!!
I lokalet foregikk det intens lytting, noe som inspirerer CSSE. Vi takker Kjøllefjordspublikummet for å vise sin glede og kjærlighet helt åpenlyst og håper vi kan gjengjelde det – for vi setter stor pris på dere!
Når vi nå kan puste lettet ut etter turnéens siste kraftanstrengelse er det endelig klart for fest. Ensemblet setter seg i godstolene og bestiller paraply og drink. Det er store, lykkelige smil.
Og vi hever glasset for en spesiell person, og retter en dyp og ærbødig takk til Per. En av de som tror på mirakler og som gjør det! Ta godt vare på ham, Kjøllefjord. Ta også vare på Lars.
Vi ses igjen snart!
Ps. Snø er ok når man skal ut på scooter – men ikke SÅ mye! Vi takker deg Bård, for velvilje uansett!
Oppsummering av Norgesturnéen 2008:
Ingen konserter ble avlyst. 24 konserter ble holdt på 25 dager. Nærmere 2000 publikummere fikk oppleve CSSE. Bobilen Challenger hadde en sterk fremførelse, kun med noe lekkasje av kjølevæske . Dette medførte ingen forsinkelser. Brynjar Rasmussen, CSSE-klarinettist og sjåfør var sikker bak rattet og tilbakela ... mil.
Ensemblets medlemmer var noen tid rammet av influensa og feber, men ingen måtte stå over en eneste konsert. Alle fullførte med stil!
Av pressedekning har det vært følgende innslag i radio og TV; TV2 God Morgen Norge, NRK P1 Nitimen, NRK Sørlandet, NRK Nordland, NRK Troms og Finnmark, GLR (Sameradioen), Radio Ung i Kristiansand, Sør Helgeland Radio, Radio 3 Rana, Radio Midt-Trøndelag, Lofotradioen og Nærkanalen. Vi takker også for flotte artikler og anmeldelser i Aftenposten, Lofot Tidende, Andøyposten, Finnmark Dagblad, Fædrelandsvennen, Rana Blad, Folkebladet Fosna, Meløyavisa, Brønnøysund Avis, Hemnesværingen, Fjordabladet, Sunnmørsposten, Altaposten, Fremtid i Nord, Aust Agder Blad, Agder, Østlandsbladet, Finnmarken, Nordlys, Avisa Nordland og Bergen Arbeiderblad.
Følgende anmeldelser er gitt:
En femmer! «Sjenerøst, sjarmerende og sterkt» Brønnøysund Avis
«Musikere fra ypperste hylle i Norge» Hemnesværingen
«CSSE er aldri så imponerende som når de topper en sang med flerstemt vokalcrescendo.» Fædrelandsvennen
Staben bak CSSE Norgesturné 2008 har vært som følger;
Eirik Are Oanæs Andersen – bass, booking, media
Marius Tobias Hoven – trombone, booking
Brynjar Rasmussen – klarinett, logistikk
Jarle Storløkken – gitar, logistikk, web
Per Einar Watle – gitar, web, media
Miguel Emilio Dobrodenka Steinsland – vokal, web, media
Daniel Glaister – lydteknikk, foto, etterretning